Vi leser alle anbefalinger vedr høyttalerplassering fra høyttalerprodusenter som dette:::
Mål opp lik avstand fra høyttaler til veggen bak høyttalerne, sånn at avstanden er lik fra vegg til begge høyttalerne
Dette høres logisk ut, men.... DETTE ER HELT FEIL!!
For hva vet høyttalerprodusentene om vinkelen i hjørnene i ditt lytterom er nøyaktig ( på graden / millimeteren ) 90 grader???
For hva skjer om vinkelen IKKE er NØYAKTIG 90 grader??
Jo, da blir avstanden fra høyttalerelementene til ørene dine forskjellig i forhold til begge høyttalerne, og da får vi fasefeil og vridning av lydbildet.
Så hør ikke alltid og tro ikke alltid på hva de som skal være eksperter på dette sier, for de fleste går seg faktisk vill i sin ekspertise ( akkurat som med villedende VTA justering av tonearmen på platespillere - kommer en artikkel om dette senere )
Nei, det som er viktig er at avstanden fra høyttalernes elementer til ørene er lik, så det du skal måle er fra senterpunktet i lytteposisjonen til begge høyttalerne.
Men, dessverre er det sånn at forhold i rommet gjør at selv 100% perfekt plassering av høyttalerne i forhold til målinger ikke fører til et perfekt balansert lydbilde.
Noen bruker lasermåler for å måle opp avstandene og det ser heftig og ekspertaktig ut. Joda, jeg bruker også lasermålinger når jeg ikke har noen til å holde målbåndet.
Problemet med lasermåling i tilfelle som dette er at laserøyet gjerne ikke er sentrert på måleren, sånn at når vi svinger laseren mot den ene høyttaleren, og så mot den andre høyttaleren, så får vi automatisk feil måling, så her må man være forsiktig og sjekke ut måleren før man måler.
En lasermåler er gjerne ment for å måle en avstand og ikke å sammenligne to eller flere avstander fra et gitt punkt.
Men selv om lasermålinger blir utført 100% korrekt, så er ofte kke godt nok da forhold i rommet gjør at lydbildet ikke blir balansert selv om høyttalerne er perfekt plassert ifølge målene.
Til syvende og sist er det kun ørene som kan gi deg sannheten om den korrekte og perfekte plasseringen av høyttalerne.
Men dette setter også sine spesifikke krav - og det er at da må man høre eksakt likt på begge ørene, og hvem kan si at man hører 100% likt på begge ørene.
Da er det ihvertfall viktig at man over tid ikke har misbrukt ørene med for høy spilling og uforsiktighet med annen lyd og støy.
Samfunnet vårt i dag er ekstremt belastet med støy, noe som over tid fører til hørselsskader, og dette er ikke akkurat hifivennlig eller musikkvennlig.
Etter snart 30 år på hifimesser så er jeg faktisk forundret over at noen i hifibransjen faktisk har hørsel igjen.
Når naborommene spiller så høyt og med dundrende bass, som gjør at vi har problemer med å gjennomføre våre demoer, og det høres ut som om rivingen av hotellet har startet, så antar jeg at hørselen til de som kjører disse demoene er nødt til å påvirkes negativt, om det er sånn de spiller ved alle demoer, som det kanskje er.
Da er man kanskje allikevel nødt til å stole på målebåndet og ikke ørene, men da er det tilfeldighetene som råder.
Vår tidligere gode venn Leif Ernstsen ( mr. Dynamic Precision ) sa det på denne måten: Det er ikke noe problem om man mister hørsel, om man bare mister hørsel likt i hele frekvensområdet, på begge ørene, for da er det bare å skru opp volumet.
Men dessverre er det ikke sånn i virkeligheten, det vil normalt være forskjellig svekkelse i de to ørene og da blir det umulig å sette opp et lydanlegg etter ørene, og man må stole på målinger, og det går ofte ( oftest ) galt.
Om man er kun en enslig lytter, så kan / må man plassere etter den hørselen man har, for selv å kunne oppleve det mest balanserte lydbildet.
Da blir det ikke en god opplevelse for de som eventuelt er på lyttebesøk.
Men, hva betyr vel egentlig dèt, man spiller vel musikk mest for seg selv og sin egen opplevelse, og ikke for naboer og kamerater/venninner.
Men har man mulighet for justering av balansen mellom høyre og venstre høyttaler på forsterkeren så løser man forsåvidt problemet med denne.
Mitt beste musikalske råd er: Pass på ørene og hørselen, unngå kontinuerlig for høy spilling og annen støy.
Det går gjerne fint og det er gøy med full trøkk mens man er ung og kanskje midtveis i livet, men årene kryper på og sakte men sikkert eller plutselig en dag, så kan man ikke nyte musikk lenger. Gresshoppene og svalene i området er blitt stumme og s-ene er ikke der lenger. S blir F, alle lesper og ordforståelsen blir redusert, klanger og detaljer forsvinner.
Da er det kanskje en ide` å starte med foto som hobby - om man ikke er blind da.
Jeg erfarer at en del eldre mennesker er mer kritisk til lyden nå enn før og hører skarphet som egentlig ikke er der.
Vi mister altså ikke hørselen likt på begge ørene og heller ikke jevnt i frekvens. Når ett frekvensområde svekkes vil det nærliggende frekvensområdet oppleves som øket, og da kan dette oppleves som skarphet, om dette er oppover i frekvens.
Vi har gode musikkvenner gjennom mange år, som er mye yngre enn meg, som nå må bruke høreapparat eller har mistet hørselen helt. Siden jeg vet hvordan noen av disse har misbrukt ørene med kontinuerlig ekstremt høyt volum så vet jeg hvorfor musikk ikke er en del av livet deres lenger.
Mange musikere har hørselsskade
Jeg er nå snart 72 år og mange som leser dette vet at jeg er "han med øreproppene". En merkelig skrue, som alltid går med disse gule øreproppene - og han jobber med musikk? Er han døv kanskje??
Nei, jeg har aktivt beskyttet ørene mine siden 70-tallet. Jeg er aldri utenfor huset uten å bruke hørselsvern / ørepropper.
Driver jeg med noe som er støybelagt så bruker jeg ørepropper - pluss øreklokker.
Musikken har vært noe av det viktigste i mitt liv og jeg har tidlig tatt forholdsregler i forhold til dette, spesielt gjennom de siste ca 50 årene.
Aldri rockekonserter!!
Selv klassiske konserter kan være en utfordring for ørene
Jeg ønsker å kunne nyte musikkens vidunderligheter også NÅR jeg blir 100 år
mvh
Paul Mortensen
PM Audio
