Albumet ble lansert 25.10.1969 i Storbritannia/Europa og en måned senere i USA. Det nådde 5.-plass på de britiske hitlistene, og 74.-plass på de amerikanske hitlistene.
Livealbumet inneholder fire av bandets mest populære låter på den tiden. "Careful With That Axe, Eugene" var i mange år et av bandets livefavoritter, og var den eneste låten fra 1960-tallet som også ble fremført på konserter mot slutten av 1970-tallet. Denne versjonen av "Astronomy Domine" som opprinnelig ble utgitt på The Piper At The Gates Of dawn (1967) er den første utgivelsen av en Syd Barrett-låt, der Barrett ikke medvirker selv.
Studiodelen er noe av det mest eksperimentelle og særeste Pink Floyd har utgitt. Alle bandmedlemmene fikk tildelt en halv LP-side hver der de kunne gjøre det de ville. Richard Wrights firedelte "Sysyphus" er jazzinspirert keyboardbasert musikk. Den inneholder også et lite utdrag fra salmen "Glade jul". Roger waters' to bidrag spenner fra den stemningsfulle "Grantchester Meadows" til den psykedeliske "Several Species Of Small Furry Animals Gathered Together In A Cave And Grooving With A Pict", der Waters utelukkende bruker sin egen stemme innspilt i forskjellige hastigheter og tromming på sin egen kropp som instrumenter. David Gilmours "The Narrow Way" er tredelt. I den siste delen viser Gilmour for første gang at han er komfortabel med langt flere instrumenter enn bare gitar. Poenget med studioalbumet var at bandmedlemmene skulle spille alle instrumenter selv i de delene de fremførte, men Nick Mason fikk hjelp av sin daværende kone Lindy til å spille fløyte i den tredelte "Grand Vizier's Party". Forøvrig består den av trommer, perkusjon og lydeffekter innspilt av Mason.
Ummagumma er i ettertid blitt kraftig slaktet av bandmedlemmene selv. David Gilmour har omtalt prosjektet som ren desperasjon, mens Nick Mason mener albumet beviste at bandet var mye bedre sammen enn hver for seg.