Der har de tatt for seg satser fra Dvorak’s 9. symfoni «New World» og Beethovens 7. symfoni og utvidet musikken og formatet på så dristig vis at en tysk distributør nektet å distribuere albumet i frykt for reaksjonene på kontinentet.
14.mai kommer plata ut på CD og LP på Kirkelig Kulturverksted. Det var en innspilling utenom det vanlige. Her er Knut Reiersruds fortelling om prosessen:
- Hvordan sier man til 70 kvinner og menn i et symfoniorkester «jeg er ikke helt fornøyd med gitarsoloen, kan vi ta det en gang til?» Eller «vent litt, jeg må tisse». Slik var det da vi møttes i Store Studio, KORK og mitt band. Jeg var nervøs. Men her var vi altså, med ny-redigerte partiturer av Beethoven og Dvorak, og undertittel «Eggen/Reiersrud edition».
Gutta i bandet virket helt uanfektet, der de småpratet om dagens avlevering i diverse barnehager. Men jeg var altså i opprør, og da orkesteret startet sin, nesten seremonielle, intoneringsrunde MÅTTE jeg. Jeg løp gjennom tre dører og fant et toalett, ristet og løp tilbake. Inne i studio kom det en unison hviskelyd, «hssshh», en forvirret dirigent Eggen kastet et overbærende blikk på meg og sa: «Vi har begynt innspillingen….».
Resten var som å flyte rundt i en elv. Lyden av fiolinene i åpningen av Dvorak var så forsonende, så en merkelig følelse av skjebnebestemthet fylte meg. Å som jeg unner alle musikere, en gang i livet, å sitte midt inne i et symfoniorkester! Og sakte, men sikkert kom denne stemningen til meg, som jeg sjelden opplever, men dog noen ganger: Ikke tenk. Bare hør på de andre og fyll inn det som treffer bevisstheten din.
I pausen kom Christian Eggen bort til meg og sa: «Dere behøver ikke være så beskjedne. Bare si ifra hvis det er noe dere vil ha annerledes!». «Ok» sa jeg og bestemte meg for å bruke, ikke en, men to gitarforsterkere – nå som Dvorak skulle gå fra dur til moll. Og nå som jeg skulle skifte fra koselig lapsteel gitar til hvit Gibson SG med tre pickuper og vibarm.
Knut Reiersrud band består foruten av Knut selv (gitar og diverse): David Wallumrød (keyboards), Nikolai Hængsle (bass), Bjørn Holm (gitar) og Andreas Bye (trommer).
Det er ikke første gang denne gjengen gir seg i kast med klassikere. I 2012 kom «Infinite Gratitude» der de møtte Trondheimsolistene og laget en plate med utgangspunkt i musikk av Brahms og Shubert. Når de nå gir seg et symfoniorkester i vold løfter de dynamikk og klangmuligheter mange hakk opp, og spesielt dristig er det å ta fatt i symfoniske verker som er så sentrale i europeisk musikkhistorie. Men med Dvoraks verk som utgangspunkt, som er basert på amerikansk folkemusikk finnes det en bro mellom to verdener som her møtes i en ny.
KORK dirigeres av Christian Eggen. «A New World» er innspilt i Store Studio i Oslo og mikset av Mattias Glavå i Kungsten Studios i Göteborg.
................................................................
Selecting movements from Dvorak’s 9th “New World” Symphony and Beethoven’s 7th Symphony, they have expanded both music and format dramatically. A German wholesaler refused to distribute the album – fearing reactions in the classical societies on the Continent.
Recording the album was an extraordinary experience to say the least. Here is what Knut Reiersrud has to say about the process:
How do you tell 70 women and men in a symphony orchestra that “I’m not quite satisfied with the guitar solo, can we do it again?” Or “Please wait, I need to go to the toilet”. That was the way it was when we met in the Store Studio (a large hall in the Norwegian Radio building), KORK and my band. I was nervous. But here we were, with newly edited scores by Beethoven and Dvorak, subtitled “Eggen/Reiersrud edition”.
The boys in the band appeared quite unperturbed, chatting about getting their children to various kindergartens. But I was seriously unsettled, and when the orchestra started its more or less ceremonial tuning, I HAD to go. I ran through three doors, found a toilet, frantically unzipped, finished and ran back. Inside the studio a unanimous whisper met me, “hssshh”, a nonplussed conductor, Eggen, stared holes in me and said: “We have started recording…”.
The rest was like floating along a river. The violins playing the opening of Dvorak sounded so soothing that I was filled with an eerie sense of destiny. How I wish all musicians once in their life could sit like this in the middle of a symphonic orchestra! Slowly but surely this mood came to me which I have rarely experienced, only once or twice: Don’t think. Just listen to the others and fill in with what comes to you.
During the break Christian Eggen came over to me and said, “There’s no need to be so shy. Just tell me if there’s something you want differently!”. “Okay,” I said, deciding to use not one but two amplifiers – now that Dvorak was going from major to minor. And just when I had been planning to change from a cosy lap steel guitar to a white Gibson SG with three pickups and tremolo bar.
The Knut Reiersrud band, in addition to Knut himself (guitar and miscellaneous instruments), is David Wallumrød (keyboards), Nikolai Hængsle (bass), Bjørn Holm (guitar) and Andreas Bye (drums).
This is not the first time this gang is taking on the classics. In 2012, “Infinite Gratitude” was released, where they met the Trondheim Soloists and made a record based on music by Brahms and Schubert. Now, when taking on a whole symphony orchestra, they are lifting the dynamics and sound qualities many notches higher, and no more daunting can it be than to take on symphonic works that are so important a part of European music history. With Dvorak’s work as the starting point, which is based on American folk music, they have built a bridge between two worlds that meet here anew.
KORK is conducted by Christian Eggen. “A New World” has been recorded in Store Studio in Oslo and mixed by Mattias Glavå in Kungsten Studios in Gothenburg.